Visste du at...

🐝 En biedronning kan legge opptil 2 500 egg på én dag
På en god sommerdag kan hun legge mer enn sin egen kroppsvekt i egg. Hele bisamfunnet er avhengig av at dronningen holder produksjonen av nye bier i gang.

🐝 En dronning blir ikke født som dronning
Alle bier starter livet på samme måte som et egg. Forskjellen er at larven som skal bli dronning får ekstra mye næringsrik dronninggelé, og utvikler seg derfor til en helt annen type bie.

🐝 En dronning utvikler seg på bare 16 dager
Til sammenligning bruker en vanlig arbeidsbie rundt 21 dager fra egg til ferdig bie. Derfor må vi som birøktere følge en svært nøyaktig kalender når vi lager nye dronninger.

🐝 En biedronning bestemmer om hun lager en guttebie eller en jentebie
Et befruktet egg blir en hunnbie, enten arbeidsbie eller dronning. Et ubefruktet egg blir en drone, altså en guttebie. Derfor har dronebien bare en mor, mens hunnbiene har både mor og far.

🐝 En arbeidsbie lever bare rundt 40 dager om sommeren
Dronningen kan derimot leve i flere år, og i gode forhold kan hun bli rundt 5 år gammel. Hun er selve grunnlaget for hele bisamfunnet.

🐝 En dronning parer seg bare én gang i livet
Tidlig i livet flyr hun ut på parringsflyvning og parer seg med flere droner. Etterpå lagrer hun sæden og bruker den til å befrukte millioner av egg resten av livet.

🐝 Et sterkt bisamfunn kan bestå av over 50 000 bier
Alle har sin egen oppgave, fra å stelle yngel og bygge vokstavler til å hente nektar og pollen.

- Fra én larve til en ferdig dronning

Ser du dronningen?

For oss er hun resultatet av nesten en måned med planlegging, hundrevis av vurderinger og mange timer ute i bigården.
Det er lett å tro at en dronning bare blir til. Men bak hver eneste dronning vi setter inn i en kube, ligger det overraskende mye arbeid.

Hos oss på Skogmo Gård så starter dronningproduksjon ikke med omlarving, den starter ute i bigården, lenge før.

Alt starter fra vårens første røkterunde i bigården

Vi røkter kubene våre én gang i uka. Det er ikke bare “en sjekk”, men også en vurderingsrunde der hver kube får en score.

Vi åpner, ser, kjenner på stemningen i kubene.

Noen kuber er rolige og stabile. Andre jobber ekstra godt. Noen har en dronning som virkelig leverer, mens andre ikke helt er der vi vil.

Og det er her grunnlaget for avlen legges.

Vi vurderer ting som:

hvor mange bier der er i kuben
om biene er rolige og lette å jobbe med
hvordan dronningen legger egg og hvordan yngelen ser ut
hvor mye honning de drar inn
om de tåler varroamidden godt
og om de er treige til å sverme

Det er aldri én ting som avgjør. Det er summen over tid. Litt som å bli kjent med folk, du trenger mer enn én dag for å vite hvem de er.

Vi har et spørreskjema som fylles ut for hver kube!

Her er et lite utdrag av hva vi loggfører ved hver kube til hver gang vi røkter biene våre

Resultatet fra loggføringen fylles automatisk ut i en tabell som gjør det mulig å holde kontroll over alle kubene

Til slutt vil det bygge seg opp et bilde som gjør det enkelt å sammenligne dronningene våre, og gir oss et godt grunnlag for å velge hvilke dronninger vi ønsker å avle videre på.

Når vi har bestemt oss, begynner jobben

Vi bygger opp et system i bigården som skal gjøre jobben for oss.

Vi lager en toppavlegger oppå en skattekasse med Snelgrovebrett (dag 3).
Det høres kanskje komplisert ut, men i praksis betyr det bare at vi lager en stor, sterk kube med bier og yngel på toppen av den orginale kuben, men uten dronning.
Det vil ganske raskt samles mye bier i toppen for å holde egg og larver varme, i tillegg er det såppas avstand fra denne topp-kuben og ned til dronningen at biene vil føle seg dronningløse og er derfor motiverte til å lage seg ny dronning.
Denne motivasjonen benytter vi når vi har plukket ut larver vi ønsker at biene skal lage seg ny dronning av.

Når dette er gjort er det lagt godt til rette for at biene vil lage flere gode dronninger samtidig som vi får en ekstra bikube.

Herfra tar egentlig biene over mye av jobben, men innenfor et system vi har lagt til rette for.

I år har vi kjørt 8 serier. En hver uke.

Det blir litt som en fast rytme i sesongen, da vet vi at på faste ukedager er det faste oppgaver.

En serie på dag null - Omlarving

Vi går inn i kuben vi har bestemt oss for å hente gener fra og finner helt små larver. De må være akkurat riktig alder, dette er faktisk veldig avgjørende for hele resultatet. Larvene skal ikke være for gamle da blir det dårlige dronninger og er de for små så er det nesten ikke mulig å se dem
Så bruker vi en omlarvingsnål og flytter dem forsiktig over i små cellekopper.
Vi larver om rundt 25 til 50 larver per serie.

Det høres kanskje lite ut, men når du gjør dette uke etter uke, blir det mange små “muligheter” som enten lykkes eller ikke.

Når rammen med larver settes inn i toppavleggeren, så er det egentlig bare å lukke igjen og la biene gjøre resten.

Grunnen til at biene vil lage dronningceller av disse larvene er at cellene henger vertikalt. Når cellene ligger horisontalt så vil biene lage vanlige arbeiderceller av larvene.
Ser du den lille larven som ligger som en C midt i cellekoppen?

Dag 1 - Biearbeidet starter

Biene skjønner ganske raskt at noe har endret seg, kuben mangler en dronning og de har nå mulighet til å lage nye fra den rammen med larver vi har gitt dem. De er derfor flinke til å trekke ut pene dronningceller nå.

Og her skjer også en slags naturlig “utvelgelse”. Larver som ikke er gode nok blir ikke prioritert videre av biene selv.

Nå er det full aktivitet i cellene.
Det er ikke mye vi gjør i denne fasen, annet enn å følge med. Men vi begynner å se hvordan serien utvikler seg, og hvor mange dronninger vi sannsynligvis får ut av den.

Dag 5 - Cellene lukkes

Når cellene forsegles, er det litt som at døra lukkes.
Fra nå av skjer utviklingen inni cellene, og vi kan ikke påvirke det lenger.
Da er det kalenderen som bestemmer.
Vi setter på små bur over cellene slik at den første dronningen som kryper ut av cellen ikke dreper de andre dronningene.
Og om det er enklere for oss kan vi også ta med dronningcellene i buret inn i en rugemaskin vi har inne. Da har vi litt mer plass i kuben om vi trenger det.

Dag 10 - Parekassett

Da er det på tide å gjøre klart en mini biesamfunn i en minikube. Da henter vi bier fra noen av de sterke samfunnene og låser de inne i minikuber slik at de tror de er i et nytt bisamfunn, klare til å ta i mot en ny dronning når hun kryper

Dag 12 - dronningen kommer ut

Så skjer det som hele prosessen handler om.
Dronningen kryper.
Hun er liten, lys og helt ny. Det er alltid litt spesielt, uansett hvor mange ganger man har sett det. Hun er også veldig rolig, så dette er en fin mulighet til å merke dronningen. Også skal hun til slutt puttes inne i hvert sitt minisamfunn som va laget for et par dager siden.

Dag 15 - Parestasjon i Malvik

Disse små kubene med små samfunn flytter vi til en felles parestasjon i Malvik, der vi samarbeider med andre birøktere. Her er det også satt opp nøye utvalgte dronekuber med guttebier, slik at dronningen får paret seg med bier fra gode linjer.
Dette er en del av prosessen vi ikke styrer direkte. Vær, temperatur og timing bestemmer alt.
Når forholdene stemmer, flyr hun ut, parer seg, og kommer tilbake igjen.

Dag 25 - Beviset

Det største øyeblikket kommer når vi åpner kuben og ser egg.
Da vet vi at alt har fungert.
Dronningen er ikke bare ferdig paret, men i gang med å bygge et nytt samfunn.

Til slutt

Når vi står der med en ferdig paret dronning i en minikube, er det lett å glemme hvor mange små steg som ligger bak.
Alle dronningbiene som er ferdige overføres til reisebur sammen med noen få reisebier. Dette er fordi dronningen trenger litt stell til å blant annet å spise.
Fra disse reiseburene kan vi innføre dronningen i kuber vi skal bytte ut en gammel dronning, lage avlegger eller selge til en kollega som trenger. Og det er faktisk litt økonomi i det også, da en paret dronning koster ofte godt over tusen kroner.

Hvorfor vi gjør dette

Vi har mange år foran oss, og derfor er det viktig for oss å legge ned en stor arbeidsinnsats nå for årene fremover. Målet vårt er ganske enkelt: å bygge opp sterke og sunne bigårder.

Da vi startet med birøkt hadde vi 10 bikuber. I år var målet å komme opp mot 30, og akkurat nå ser det ut til at vi kan gå inn i vinteren med rundt 36 kuber. Om alle blir med videre, avhenger av hvor sterke de rekker å bli før vinteren. Hvis det er stor tvil om et bifolk vil klare seg gjennom vinteren, kan det hende det riktige å gjøre er å slå dem sammen med et annet bifolk. Honningbier er også husdyr, og god dyrevelferd er viktig for oss.

For å få til dette er vi helt avhengige av mange gode dronninger. Vi trenger dronninger både til nye kuber og til å bytte ut eldre dronninger etter hvert som de blir mindre produktive.

Men dette handler om mer enn bare vår egen bigård. Bier gjør en uvurderlig jobb som pollinatorer, og bidrar til at blomster, bær, frukttrær og mange andre planter kan formere seg. Derfor mener vi at godt avlsarbeid er viktig. Ved å avle på rolige, friske og sterke bifolk håper vi å bidra til enda bedre bier, både hos oss og hos andre birøktere.

Nå gjenstår bare den viktigste testen. Å få de nye samfunnene trygt gjennom vinteren. Lykkes vi med det, vet vi at grunnlaget er lagt for en ny sesong med sterke bier, gode dronninger og mange timer ute i bigården.

Dronning-produksjon