I år bestemte vi oss for å få kopplam på gården.
Vi skulle slippe å klippe plenen i sommer. Det var i hvert fall planen da vi skaffet oss lam. Lammene forsynte seg godt, de. Av gresset, urtene, grønnsakene og frukttrærne. Det ble satt opp gjerder både her og der etter hvert
Vi hadde sett for oss et inngjerdet tun, men endte altså med å måtte gjerde lammene ute fra det vi gjerne ville beholde selv.
Årets erfaring er tydelig: Det som skal dyrkes, må sikres godt når man har sau rundt huset.
Et lite skur, sa vi…
Den første tiden hadde lammene en liten avdeling inne hos hønene. Etter hvert skulle de flytte ut, og da trengte de et sted å søke ly.
Vi så for oss et enkelt, lite skur eller gapahuk-lignende hvor de kunne holde seg tørre.
Men som med flere av prosjektene vi setter i gang med på gården, vokste også dette underveis.
Det lille skuret ble både større og staseligere enn planlagt. Det fikk god takhøyde, torvtak og en liten hems med plass til ekstra lagring.
Da det sto ferdig, hadde vi fått et ordentlig uthus på tunet.
Vi hadde litt torv til overs fra hønsehuset, det ble perfekt for dette bygget.
Den første natten ble bygget innviet av sauene, sammen med Steffen, som tok en overnatting med flokken.
Det kan rapporteres om en lang natt med mye drøvtygging…
“Litjsøya”.
Lammene har hatt mye personlighet, og vi har blitt godt kjent med forskjellene mellom dem. Noen var mer utspekulerte enn andre.
Var det et smutthull i gjerdet, fant Litjsøya det. Så fort hun var på andre sida, oppdaget hun at resten av flokken sto igjen. Da var det krise, og det fikk vi høre.
Det ble noen løft tilbake over gjerdet og noen runder til med tetting. Det hører vel med når man har sau?
Hun sørget i hvert fall for at vi fikk undersøkt gjerdet grundig.
Mer enn hjelp med plenklippingen.
Selv om lammene forsynte seg av mer enn gresset, har de først og fremst gitt oss mye liv og glede denne sommeren.
De har vært tett på hverdagen vår, rett utenfor huset, og gjort tunet til et sted der man alltid ble tatt imot med et brææk og litt tvangskos.
Vi har fått kjenne på gleden ved å bli kjent med dyrene, men også på ansvaret og arbeidet som følger med. Planer måtte justeres, gjerder måtte flyttes, og det var stadig noe nytt å lære.
Neste gang vet vi mer om hva som må være på plass før lammene får slippe til. Særlig rundt grønnsakene og frukttrærne.
En avslutning vi visste ville komme.
Vi visste da vi fikk lammene at de skulle til Nortura til høsten. Likevel var det med litt tungt hjerte vi leverte dem.
Vi hadde hatt dem rundt huset hele sommeren og blitt kjent med hver og én. Det er godt å tenke på at de fikk en skikkelig fin sommer her.
Nå står sauehuset klart, og hvis vi får kopplam igjen, vet vi hvor vi skal begynne.
Med gjerdet rundt frukttrærne.
Men det er godt å kunne se tilbake og vite at lammene våre har hatt en fin sommer. De har fått beite rundt huset, vært en del av gårdslivet og blitt fulgt opp av oss gjennom sesongen.
Vi sitter igjen med nye erfaringer, mange gode minner og noen gjerder som er tettere enn de først var. Takk
